Jegere på Juvfonne
i 2000 år

I forhistorien jaktet jegere rein på Juvfonne i Jotunheimen. Rundt fonna, om lag 1900 meter over havet, lå det flere titalls jegere med pil og bue og ventet på at dyrene var nære nok til at de kunne skyte. Sporene er fortsatt synlige i landskapet og over 700 arkeologiske funn er samlet inn.

Fonnene – gode jaktområder

På varme sommerdager trekker reinen ofte opp i høyden og ut på snøfonnene for å slippe unna insekter, særlig den plagsomme reinsbremsen. Om kvelden når temperaturen senker seg, trekker reinen av fonna igjen og ned til sine beiteområder. Det er åpenbart at slike fonner må ha utgjort gode jaktområder i tidligere tider. Mange av fonnene i Jotunheimen har spor etter jakt på rein. Som følge av langvarig og intensiv jakt på særlig egnede fonner, har en rekke slike fonneområder utviklet seg til regulære fangststasjoner med omfattende gjerdesystemer av skremmepinner og tilhørende buestillinger. Siden fonnene ligger i ro, i motsetning til breene, har de i mange tilfeller bevart bortskutte piler, skremmepinner, trespader og annet som i en tidskapsel – nedfryst uten at tidens tann har tært på tingene. I våre dager har funnene fra tidligere tiders jakt begynt å smelte frem i rekordfart.

Tett på jernalderens jegere

I 2007 ble det gjort funn av skremmepinner ved Juvfonne rett ved Juvasshytta i Jotunheimen. Det var startskuddet for en betydelig arkeologisk innsats i området. Pr. 2013 er det kjent mer enn 700 arkeologiske funn fra fonna – noe som gjør Juvfonne til den fonna i verden med mest arkeologiske funn. I tillegg til gjenstandene er det også funnet ca. 50 buestillinger. Sporene er datert fra yngre romertid (200 e. Kr.) til vikingtid (1000 e. Kr.). Noe av det som gjør Juvfonna så interessant er at vi kommer så tett på jernalderens jegere her. Det er bl.a. bevart spor etter en 180 m lang rekke med skremmepinner, datert til folkevandringstiden (400-575 e. Kr.), som åpenbart står i sammenheng med en massiv ansamling av buestillinger.

Bruk av skremmepinner

Vi kan formelig se for oss at reinen har prøvd å ta seg opp på fonna, men er blitt hindret av skremmepinnene. Dermed har de søkt seg rundt pinnene, men kommet innenfor rekkevidden til jegerne med pil og bue. Var reinen først på fonna, kunne den også jaktes der. Normal skyte-avstand var trolig 10–15 meter. Reinen var så redd for reinsbremsen at den heller ble på fonna selv om det var mennesker i nærheten.

Skremmepinner er trestikker som har vært festet i bakken eller på fonna i loddrett stilling, og har hatt en bevegelig del festet til toppen, noen ganger med en snor. Denne delen har beveget seg i vinden, en bevegelse som reinen ikke likte og som den dermed holdt avstand til. For å ha en effekt bør skremmepinnene stå som et gjerde for å lede reinen. Funn fra Juvfonne viser at skremmepinnene har stått med ca. 2 m avstand. Stikken er gjerne tilspisset i bunn, med en total lengde på 1 meter. I toppen av stikken kan det være skåret inn en fure eller et hakk for å feste en snor. Den bevegelige delen kan være en utformet vimpel laget av tynn trespon, det kan være bjørkeris buntet sammen med vidjespenning eller rett og slett never.

FORFATTERE: 
Espen Finstad og Lars Pilø

LITTERATUR:
Espen Finstad et.al. 2011: Jotunheimen. Historien, maten, turene. Gyldendal

FOTO:
Oppland fylkeskommune

ILLUSTRASJONER:
Jon Olav Helle (fra boka Jotunheimen. Historien, maten, turene)

LES FLEIRE KUNNSKAPSDRÅPER HER!