Klimaendringer i Jotunheimen

En trenger ikke dra til arktiske områder for å se hvordan klimaendringene påvirker naturen og miljøet. 
De samme prosessene er tydelige i det norske høyfjell. Prognosene tilsier mildere somre, økt nedsmelting av breer og fonner, økt vinternedbør, høyere tregrenser og mer ekstremvær.
En trenger ikke dra til arktiske områder for å se hvordan klimaendringene påvirker naturen og miljøet. De samme prosessene er tydelige i det norske høyfjell. Prognosene tilsier mildere somre, økt nedsmelting av breer og fonner, økt vinternedbør, høyere tregrenser og mer ekstremvær.
Breer i tilbakegang

Med en økt gjennomsnittlig sommertemperatur på 2 grader, er det beregnet at 90 % av alle isbreer i Norge vil forsvinne i løpet av det 21. århundre – det vil også gjelde Jotunheimen. Isbreer og snøfonner i Jotunheimen har allerede hatt stor smelting. Breene og fonnene mister både areal og volum og studier viser en reduksjon av areal i Jotunheimen de siste 40 årene på opp mot 30–40 % i mange områder. Størst reduksjon har det vært i sørlige og østlige områder av Jotunheimen. 

I 2006 smeltet det frem en 3400 år gammel sko fra Langfonna på Kvitingskjølen nord i Jotunheimen. Skoen må ha ligget konstant i isen i 3400 år, ellers hadde den blitt ødelagt. Det betyr at den snøfonna ikke har vært mindre på 3400 år. 

Historiske målinger

Fra 1932 frem til 1978 hadde Meteorologisk institutt værstasjon på Fannaråken (2068 m.o.h.). En ny målestasjon ble etablert på Juvvasshøe (1894 m.o.h.) rett ved Juvasshytta i 1999 og målinger på Fannaråken ble startet opp igjen i 2012. Det jobbes for tiden med å skjøte den gamle temperaturserien fra Fannaråken med de nye temperaturobservasjonene fra Juvvasshøe, slik at forskerne kan få et bilde av hvordan klimautviklingen har vært i høy ellet de siste 80 år. Ser en på temperaturutviklingen i Norge som helhet siden 1900, ser en at tendensen med mildere klima er klar. Klimaforskernes prognoser om Norge sier at det særlig er i høy ellet vi kan forvente at klimaendringene slår kraftigst og tidligst inn.

Endringer i permafrosten

Et annet tydelig tegn på klimaendringer som kan observeres i Jotunheimen, er endringer i permafrosten. I fjellområdene i Sør-Norge er det permafrost i toppområdene fra 1300–1500 m.o.h. Permafrost betyr at temperaturen i bakken er under 0 grader i mer enn to år. I permafrostområdene i Jotunheimen tiner typisk det øverste laget (1–3 m) om sommeren, mens bakken under er frossen. Permafrosten på Juvvasshøe (1894 m.o.h.) går om lag 300 meter ned  i grunnen. Ved værstasjonen på Juvvasshøe er det et 129 meter dypt borehull for temperaturmålinger i permafrosten. Data fra denne stasjonen inngår i FNs klimarapport fra 2007. På 15 meters dyp har temperaturen steget ca. 0,5 grader de siste 10 årene. Avanserte temperaturanalyser fra større dybder i dette borehullet, har vist at temperaturen i permafrosten nær bakkeover aten må ha steget med over 1 grad de siste 30–40 år.

Klimapåvirkede arter

Vegetasjonen i Jotunheimen er også i endring. Sommeren 2009 ble det gjort studier av vegetasjonen på Juvflya ved Juvasshytta. Det er påvist over 200 ulike plantearter i dette området. Ni av disse er såkalte rødlistearter (sjeldne/truete arter). For flertallet av rødlisteartene er det klimaendringene som er den viktigste årsaken til at de er truet. 

FORFATTERE:
Espen Finstad og Lars Pilø

LITTERATUR: 
Espen Finstad et.al. 2011, Jotunheimen. Historien, maten, turene. Gyldendal.

FOTO:
Johan Wildhangen og Erland Fjell