Kunnskapskilden i fjellet

Kunnskapskilden i fjellet

I følge den norrøne mytologien lå det en kunnskaps- og visdomskilde i jotunheimene. Jotnene var urvesen som hørte til i Utgård, i fjellheimen. De var i besittelse av kunnskaper og ressurser som guder og mennesker trengte for at verden skulle bestå og for at det kunne skapes noe nytt. I følge den norrøne mytologien lå det en kunnskaps- og visdomskilde i jotunheimene. Jotnene var urvesen som hørte til i Utgård, i fjellheimen. De var i besittelse av kunnskaper og ressurser som guder og mennesker trengte for at verden skulle bestå og for at det kunne skapes noe nytt.

Tre verdener

En vanlig måte å illustrere det norrøne verdensbildet på, er tre konsentriske sirkler, den ene utenpå den andre. Den indre sirkelen danner Åsgård, gudenes område, det opplagte kraftsentrum i kosmos. Midt i Åsgård vokser verdenstreet Yggdrasill. Her ved treet er de ordnende, skapende kreftene, gudene, til stede i fortettet form. Herfra stråler energiene i form av vilje, orden og struktur ut i kosmos som en veldig sentrifugalkraft. Ytterst ute nner en Utgård, eller jotunheimene. Der er energiene tilstede i form av kaos, muligheter, kreativitet – og fremmede vesener. Der holder jotner, jotunkvinner, riser og andre mektige vesener til. Mange jotner var i besittelse av stor visdom. Noen ganger var de gudenes ender, andre ganger deres seksual- og alliansepartnere. Jotunheimene var farlige landskap, men rommet også muligheter, kunnskaper og gjenstander som gudene måtte ha tak i. Det var jotnene, ikke gudene, som hadde råderetten i ellet. Jotnene satt inne med kunnskap som guder og mennesker hadde bruk for. Dette farlige «annerledeslandet», var en ressurs som måtte erobres gjennom allianser og avtaler med maktene som rådet der. Det var noe å hente i jotnenes rike, noe fellesskapet hadde bruk for. Menneskene var plassert i Midgård, midt mellom jotunheimene og Åsgård, mellom orden og kaos med alle de utfordringene som fulgte med.

Mimes brønn

Livstreet Yggdrasil vokste midt i Åsgård og bredte sine grønne grener over hele verden, et bilde på rommet, verden, og tiden. Snorre Sturlason forteller at dette merkelige treet hadde tre røtter. Den ene strakte seg ned til Urds brønn, skjebnebrønnen. Den andre roten strakte seg til dødsriket Nivlheim, der den fryktelige dragen Nidhogg gnagde på roten. Den tredje roten strakte seg til kunnskapskilden i jotunheimene, voktet av Mime, den klokeste av alle jotner. Denne kilden ble kalt Mímisbrunnr, Mimes brønn. Odin var kunnskapsguden, men også han trengte stadig mer kunnskap og innsikt for at verden ikke skulle gå til grunne. Han oppsøkte Mime og ba om å få drikke av kilden. Det kostet

Stadig mer kunnskap

Verdenstreet fremstår i mytologien som et bilde på verden, som et stort økosystem hvor alt henger sammen med alt. Guder og mennesker måtte stadig søke kunnskap for å opprettholde en bærekraftig balanse i dette «økosystemet». Som en rød tråd gjennom norrøn mytologi går bevisstheten om at kunnskap er livsviktig. Guder og mennesker må stadig skaffe seg mer kunnskap. Vi kan ikke nok og vet ikke nok til å bevare balansen i kosmos.

FORFATTERE
Gro Steinsland, Espen Finstad, Dag Inge Bakke

LITTERATUR
Steinsland, Gro 2005; Norrøn religion. Myter, riter, samfunn, Oslo

FOTO
Johan Wildhagen

Les fleire kunnskapsdråper her!